torsdag 19. november 2009

To søstre


To jenter bor i et lite trehus. To søstre i samme familie. Den ene har ikke klær på, bare en bleie på den nakne kroppen. Mens den andre jenta har alt for store klær som hun nesten ikke klarer å gå i. Buksen må hun dra i hele tiden for enten så trør hun på den eller så detter den av. Det er en helt vanlig dag hvor søstrene leker ute i solen. Det rare med dette øyeblikket som en og annen tilhører legger merke til, er at det virker som om det er jenta med alt for store bukser som ser ut til å være den som er minst fornøyd. Jenta med bleia går rundt å suller, smiler og ser ganske så lykkelig ut. Det ser ikke ut som om hun har noen bekymring i det hele tatt, mens søsteren hennes er mer opptatt av den alt for store buksen. Hun ser ikke så glad ut, og krangler med broren sin. Hun presterer til og med å slå til den lille søsteren sin. Ikke vet jeg hva den uskyldige søsteren kan ha gjort, men jeg gjetter at det ikke kan være noe som fortjener et slag i hodet.

Kanskje en litt rar historie. Men disse to jentene ble jeg sittende å studere mens jeg ventet på at ungene skulle komme til GAD i går. Det ble veldig sterkt for meg. Tenk deg at disse to søstrene er to mennesker, to søsken i verden, fra hvitt forskjellige verdensdeler, og representerer de store forskjellene i verden. Jeg kjente meg i hvert fall igjen i jenta med for store bukser. Vi har alt vi trenger og mer til. Det verste er at vi enda ikke er fornøyd og vil bare ha mer hele tiden. Hva rett har vi til å være misfornøyde med hverdagen? Jeg syns historien taler mye for seg selv. Tenk over disse to søstrene, og tenk på dine søsken i verden!


Så nære men likevel så mye som skiller oss. Selv om jeg begynner å bli knyttet til disse herlige ungene kjenner jeg likevel at det er så mye mellom oss. Språket gjør det umulig å kommunisere og kulturforskjellene er så store. Men likevel føler jeg at jeg kommer litt nærmere dem hver gang jeg er her.
Av frykt for å bli for melankolsk skal jeg slutte nå... Var bare noen tanker jeg var nødt til å formidle fra min hverdag i Favelaen.

tirsdag 17. november 2009

En liten oppdatering


Tenkte bare jeg vill fortelle litt kort om hva jeg gjorde i helgen... Jeg og Magnus reiste med to andre gutter fra Munil til en by litt lenger sør, som heter Porto Alegre. Der skulle det nemlig være Hillsong konsert, og det kunne vi ikke gå glipp av. Det tok 7 timer å kjøre, men jeg tror det ente meg at vi brukte nærmere 12. Vi skulle overnatte hos en venn av de vi reiste med, og jeg kjente jeg var litt skeptisk og bekymret for dette. Vi har jo nettopp blitt kjent med disse folkene, og vet ikke helt va vi skulle forvente. I tillegg visste vi at de aldri hadde møtt dem vi skulle overnatte hos. Han hadde kune snakt med henne på internett. Så når vi kjørte opp langs gaten midt på natten og skulle prøve å finne huset, visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente og var veldig bekymret. Men jeg tror jeg fikk det bønnesvaret jeg ventet på. Da vi endelig fant huset, og klokken var nærmere 2 på natten ble vi møtt av hele familien. De hadde lagt klar mat til oss og redd opp senger til oss. Selv om de skulle på jobb dagen etter, ventet de til vi hadde spist og fått snakket med oss. Jeg fikk til og med sengen hennes mens hun sov på gulvet. Her snakker vi virkelig gjestfrihet! Det var en utrolig opplevelse. Det viste seg at faren var prest i den lutherske menigheten i byen, og han visste oss ivrig rundt i nærmiljøet. Vi sov også det neste natt og da stelte de i stand grillfest, og virkelig god mat! Det er noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg tror vi har mye å lære om gjestfrihet i Norge!


Her er faren i huset med hunden deres spike.

Hillsong konsert! Det var utrolig gøy!!

På vei hjem kjørte vi innom en by som heter Gramado. Og plutselig følte jeg at jeg var i Tyskland. Det var helt utrolig rart. Her hadde de også pyntet til jul, så jeg kjente hjemlengselen veldig sterkt. Men de hadde utrolig god sjokolade!


Pakke fra Norge

Jeg er utrolig heldig som har en så fantastisk kjæreste. Da jeg kom hjem i dag lå det en stor eske på sengen min. Jeg sjønte ingenting, men da jeg leste på den fant jeg ut at Thomas hadde sendt pakke helt fra Norge. Så utrolig kjekt!
Må legge til at jeg også har fått en utrolig kjekk pakke av min kjære mor tidligere. Det er utrolig kjekt å vite at jeg har folk der hjemme som tenker på meg. Jeg setter utrolig stor pris på det! Det er rart at jeg må bort for å forstå hvor takknemlig jeg er for å ha familie og kjæreste som setter pris på meg.


tirsdag 10. november 2009

Livet i Vila Santa Vitória


Vi fikk være med på teatergruppa i vila santa Vitória denne lørdagen.
Og selv om vi ikke akkurat klare å bidra med så veldig mye, ble ikke besøket bortkastet likevel.
Fikk nemlig tatt noen veldig bra bilder, og fikk meg noen nye venner;)
Se bare her:





Det som gjør mest inntrykk på meg er hvordan disse barna løser konflikter. Her er det ikke snakk om noe mild krangling og litt lett slåssing, å nei da, her må man kjempe for tilværelsen. De vet at dersom de gråter får de det de vil, og dersom noen gjør noe eller sier noe stygt til dem, er det lov å svare tilbake med samme mynt, eller helst verre. Her slår de hverandre og klorer. 4-5 år gamle jenter sloss virkelig med hverandre. Det gjør inntrykk, og en føler seg ganske hjelpesløs. Spesielt når noen av jentene er sterkere enn meg. Automatisk dannes det en del spørsmål i hodet mitt. Hvordan har disse ungene det hjemme? Har de foreldre som viser at de er glad i dem? Hvordan er egentlig livssituasjonen deres? Det er vondt å se på når 4 år gamle jenter rekker tunge og viser fingen. Hvem har lært dem alt dette?

torsdag 5. november 2009

Sommerleir i November


Ja du leste riktig. Jeg har vært på sommerleir i november. Det føltes hvertfall slik for meg. Denne helgen reiste vi sammen med Munil og Kadosh (skal skrive mer om det senere) til en by som jeg ikke husker navnet på. Vi reiste 3 timer vest for der vi bor tror jeg. Uansett, så var vi på skikkelig sommerleir med telting, møter, fotball, volleyball, grilling, matlaging, soving og ikke minst isspising. Det må vel ha vært dagens høydepunkt i varmen, for varmt var det! Men utrolig gøy! Da vi kom var vi utrolig trøtte, fordi vi hadde stått opp klokken 3 om natten for å ta bussen. Men også veldig overrasket og spente på hvordan dette skulle gå. Jeg må vel si at jeg ikke var helt gira på denne helgen. Jeg får lett reisefeber, og hverfall når jeg ikke har anelse om hva jeg går til. Men turen ble en stor suksess! Selv om det ble en ny runde med "Hilde og Magnus forstår ingenting, og sitter bare og ser i vegge", hjalp denne helgen veldig på språkbarieren, og jeg tårer å prøve mye mer nå. Men jeg kan likevel ikke kan snakke så veldig mye enda.
Her er noen bilder fra leiren.. Tror jeg går for utrykket "bilder sier mer enn tusen ord" denne
gangen;)

Slik telter man i Brasil, under murtak. Det var for å holde teltene tørre.
Men for vår del holdt det teltene kalde.

En god gjeng som er klar for lunsj

Brasilianerne elsker bilder, og alle skal være med på bilde.
En utrolig kjekk gjeng å reise på tur med!

Gutter kan visst også vaske opp;)

Litt teltkos hører også med på telttur!
Men sjokolade, chips og noe uprøvd brasilians snop