søndag 20. desember 2009

Glade jul, hellige jul ....

Det nærmer seg julaften med stormskritt, og jeg har ikke et snev av julestemning. I hvert fall ikke slik jeg pleier å ha i desember. Hvor kulden kryper inn gjennom lag på lag med klær. Snøen daler lett fra himmelen. Det lukter av pepperkaker, appelsin, sjokolade, friskt nytt juletre og julepakker. Alle snakker om hva de ønsker seg og hvor mange julegaver de har igjen. Mor å far er like hemmelighetsfulle som alltid, og ting er akkurat slik det skal være, med julepynt i huset og stjerne i vinduet. Jeg kjenner jeg får frysninger av stemningen. Og jeg kjenner savne komme snikende. Likevel er jeg utrolig takknemlig for at jeg får lov til å være her. Denne desembermåneden har vært fult med sol, strandliv, julekjeks, tyske juletradisjoner og plastikktre. Men det har fått meg til å innse noe utrolig viktig. Det har fått meg til å innse at julen ikke handler om alle disse tradisjonene. Det den virkelig handler om er at Jesus kom hit ned til oss å ble menneske blant oss. Det er så utrolig lett å glemme det i alle tradisjonene. På søndagskolen i dag fikk jeg være med barna å lage invitasjoner til en bursdagsfest, og jeg tror at min invitasjon skal bli mitt budskap for denne julen.
Her er en invitasjon til deg:


"24. Desember inviteres du til fest. Vi skal feire frelserens fødselsdag, og minnes at han kom ned til oss og ble menneske. Men dette er en annerledes bursdag. Bursdagsbarnet gir oss gave, den største av dem alle. Det eneste vi må gjøre er å ta imot. La oss aldri glemme han som ble født for å gi oss budskapet om at Gud elsker akkurat deg!"

Se alle pakkane!! Alle ungane i Vila Santa Vitória fekk pakke fra en familie i menigheten. å det va reine julakvelden hehe;) De va så spente å så glad! Har aldri sett de sån..

Først hadde de ein liten opptreden med forskjellige ting.. Veldig kjekt!

Soloppgang

Me stod opp tidlig om morgenen for å se soloppgangen.. For de som har retningsans, så vett de at me ikkje kan se solnedgangen i sjøen her borte sån som eg e så heldige å kan fra rommet mitt i Norge..
Kjekke folk

Nydeligt! Gud e fantastisk! God Jul alle samen!


mandag 14. desember 2009

Snøball kirken - En eksotisk kirke


I går besøkte vi en kirke som heter "Bola de neve" på portugisisk og betyr faktisk snøball. Tro det eller ei. Det er kirken som blir kalt for surfekirken. Dette er en menighet som holder til lengre sør på øya, og hvor medlemene ofte er surfere. Det første som møtte oss var en gammel dame som kom stormende i mot oss og hilste oss så hjertelig velkommen. Vi fikk vite at hun ønsker hver person som kommer til kirken velkommen hver eneste gang, og uansett hvem det er. Fantastisk sier bare jeg. Fikk se oss litt rundt å ta litt bilder før det begynte.
Som du ser på bildene hang det mange flagg rundt omkring (men ikke norsk flagg... ). Så vi konkluderte med at det måtte være et ganske internasjonalt miljø, som samler surfere fra mange land. Dermed traff vi også en som kunne oversette for oss, og det var utrolig kjekt i og med at møte varte i over 3 timer. Det var ganske fascinerende, og ganske karismatisk til tider. Selv om det kanskje ble litt mye for meg var det en opplevelse det også.
Midt inni møte skulle det plutselig være bryllup. Vi trodde kanskje at tolken sa feil til oss, men nei her hadde de bryllup. Det er for folk som ikke har råd til å ha en stor fest, så tar de tid til en velsignelse midt i møte.
Her er noen bilder:


Rett utenfor hadde de en skate ramp...
Mottoet deres: In Jesus we trust
Her var da talerstolen, litt annerledes enn bedehuset på Randaberg. Jeg velger å kalle det eksotisk og utrolig kult!
Slik hang det flagg rundt i lokalet fra mange forskjellige land

fredag 11. desember 2009

Drevet av Kjærlighet


Siden det ikke har skjedd så veldig mye spennede i det siste, tenkte jeg at jeg ville dele noe fra en utrolig bra bok jeg leser for tiden. Ta deg tid til å lese dette lille utdraget!

Vær gode og barmhjertige. La aldri noen komme til deg uten at de er bedre og lykkeligere når de går fra deg. Vær et levende uttrykk for Guds godhet; godheten i ditt ansikt, godhet i dine øyne, godhet i ditt smil, godhet i din varme hilsen. I slummen er vi lyset fra Guds godhet til de fattige. Gi alltid et blidt smil til barna, til de fattige, til de som lider og er ensomme - gi dem ikke bare den omsorg, men også ditt hjerte.
MOR TERESA

"Vi må annerkjenne all lidelse som reell smerte. Lidelsen i den rike delen av verden er ensomhet. Lidelsen i de rike landene er indre, psykisk smerte. Den er ytterst reell, og den er dyp. Mennesker føler den, og den er like virkelig som oppblåste mager, sult, sykdom og død.
For å kunne være jesu hender og føtter, må vi bry oss om andres nød - den indre så vel som den ytre. I Vesten kan ikke kjærligheten alltid regnes i penger, men i tid og medfølelse er alltid gangbar mynt. Å lege et foreldreløst barn i Mosambik krever massevis av kjærlighet, et hjem, medfølelse, en seng og noen tepper ... Å lege en foreldreløs ånd i Vesten krever kjærlighet, medfølelse, massevis av tid og konsentrert oppmerksomhet. Begge deler teller, begge deler er reelle, og begge deler koster!
Lidelsen er stor over hele verden. vi kan bruke lidelsen til å bli mer lik Jesus, eller vi kan la bitterheten slå rot i hjertet vårt. I sin nåde lar Gud oss få lov til å forstå andres smerte, slik at vi blir mer lik Jesus gjennom vår medfølelse. Han kan til og med bruke lidelsen, for han vet hvordan han kan vende alt til det gode.
Uansett hva du har opplevd, kan det gi deg medlidenhet med andre. Har du vært tørst, forstår du hva tørst er. Har du vært ensom, forstår du hva ensomhet er. På samme måte kan vi bruke det vonde vi har opplevd, til å trøste dem som sørger. Gud kan ta selv de verste tingene i livet vårt og vende dem til noe godt, om vi bare lar han få lov."
(Heidi Baker, Drevet av Kjærlighet)

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, den far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han som trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud (2. kor 1, 3-4)

Nå som julen nærmer seg og det er sommerferie for de fleste her, kjenner jeg meg ganske hjelpeløs. Det er ikke så mye for meg å gjøre nå som jeg endelig kan klare å stutre meg frem på portugisisk og har mye overskudd og energi. Det føles veldig rart å være her for å arbeide å gi av meg selv, men så må jeg bare finne meg i å være tålmodig (ikke akkurat min styrke). Men jeg kjenner at jeg lærer mye av det også. Jeg får masse påfyll av Gud, og lærer utrolig mye om meg selv. Kanskje jeg også kan, med dette innlegget, få gi noe videre av alt det jeg har lært til mine kjære blogg lesere der hjemme. Gud er virkelig stor folkens, og jeg vet at han har en stor plan for akkurat deg!



søndag 6. desember 2009

MUNIL Avslutning


Da var sommeren her, og som også vi gjør i juni, er det tid for alle avslutningene før sommeren. Eller sagt på en annen måte; Da var julen her, og som alle førjulstider er det tid for alle juleavslutningene. Men som nordmenn forbinder vi nok det mest med julekaker, gløgg, julesanger, julegrøt og ikke minst mandel i grøten. Men juleavslutning på stranden funker det også;) Hadde en fantastisk dag med churrasco (Brasiliansk grilling), Pakkelek, bading og bål på stranda. Utrolig koselig og kjekke folk. Været var ikke på topp, men en nordmenn kan ikke klage på litt overskyet vær. Sjøen var varm så vi fikk oss et bad. Og hvem kan klage når vi kan sitte i t-skjorte rundt bålet til langt ut på kvelden?
Her er noen bilder som kanskje forteller mer....


To venninner som nettopp har vært å badet

Alle kan bidra. Men jeg tok meg heller av salaten i stede for å prøve meg på grilling av alt kjøttet...

Nam nam

Brasilians pakkelek - veldig morsomt

Aktiviteter på stranda, legg merke til det utrolig stilige sjørøverskipet i bakgrunnen

Gruppebilde

onsdag 2. desember 2009

Brønnen

Jeg vil fortelle en liten historie. Denne historien er en slags lignelse på hvordan de store verdensreligionene egentlig er.

Det var en gang en mann som var fanget i en brønn og visste ikke hvordan han skulle klare å komme seg ut av denne brønnen. Han strevde og strevde men fikk det virkelig ikke til. På toppen var det tre menn som mente de visste hvordan mannen skulle klare å komme seg opp av brønnen. Den første mente at bare mannen virkelig gikk inn i seg selv og mediterte ville han komme opp av brønnen. Dersom mannen virkelig gikk inn i seg selv, og trodde at han kunne klare å komme ut av brønnen, ville kroppen bli så lett at han kunne sveve ut av brønnen. Men mannen måtte sette seg ned å meditere. Mannen prøvde dette men ingenting skjedde. Så ville den andre manne prøve å vise mannen i brønnen hvordan han kunne komme seg opp. Han prøvde å forklare hvordan han kunne klatre ut av brønnen. Han pekte og viste hvor mannen i brønnen skulle sette både armer og ben. Mannen i brønnen prøvde virkelig, men hver gang falt han ned igjen. Det gikk virkelig ikke. Så var det den siste mannen sin tur for å finne en vei ut av denne brønnen. De andre to trodde ikke det var noen andre måter å gjøre det på så de var virkelig spente. Mannen på toppen hoppet da selv oppi brønnen, og gikk sammen med ham opp av brønnen. Han viste ikke bare hvor han skulle sette armer og ben, men han gjorde det sammen med ham. Alt mannen i brønnen hadde å gjøre var å stole på han.

Hvilken av disse følger du? Har det betydning for hvordan du lever livet ditt?

”Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik.” fil 2,7

”Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene” 1.joh 3,16

Hverdagsliv

I dag hadde jeg veldig lyst til å blogge, men hva skal jeg blogge om? Jeg kan godt fortelle om hva jeg har gjort de siste dagene, men jeg har egentlig ikke gjort så veldig mye spennende. Og hvor bra høres det ut viss jeg forteller om hvordan byturen min var? Hvor gøy det var å shoppe litt? Tror ikke jeg trenger å fortelle hele verden om det. Når jeg likevel nevner det, så kan jeg vel si at det setter ting litt i perspektiv. Her kan jeg gå rundt å handle det jeg har lyst på, og neste dag møte barn som er takknemlige for de klærne de har.

Mens jeg går rundt å tenker på hvor mye penger jg har brukt og hva jeg "trenger", går jeg forbi en jente som sitter på en matte med en skål foran seg. Det gjør at tankeprosessen blir satt i sving, og bildet festes på netthinnen. Hva med damen bak boden på torget? Jeg gav henne litt mer enn hva smykket egentlig kostet, men hva hjelper vel det? Da jeg stod å kikket på alle smykkene og tingene begynte jeg plutselig å tenke på hvor ville hun egentlig tilbringe natten? Bor hun bare her eller har hun et hjem å gå til? Hva kan vel jeg vite...

I går fikk jeg oppleve min første skikkelige tropestorm. Det var helt sykt! det lyste på himmelen annenhvert sekund, og som vi sier det i Norge - Det var virkelig som om himmelens sluser åpnet seg! Jeg tok meg selv i å tenke at jeg var glad jeg ikke skulle til favelaen imorgen. Det ville vel være så mye sorpe og vann der.
Jeg og Martine satt ute i den kjølige luften og hadde det virkelig koselig. Men jeg kunne gå inn i ett tørt og godt hus etterpå. Legge meg i en myk, tørr og god seng. Kan lille Luana det? Jeg kan ikke forestille meg hva dette uværet må føles for de små kroppene i Vila Santa Vitória eller for jenta på matta nede i byen. Kanskje ikke like fascinerende som jeg synes det var.