Borte bra men hjemme best!?

Noen ganger føles livet litt urettferdig. Hvorfor akkurat meg, og hvorfor akkurat nå? Denne helga var vår fri helg, og jeg gledet meg til å treffa kjærest, familie og venner igjen! jeg var veldig klar for å ha en sosial helg med ikke altfor mye søvn... men den gang ei. Jeg blei syk og har sannsynligvis fått en eller annen form for innfluensa. Jeg er ikke akkurat skapt for å slappe av, og ligge i senga å sove mens alle andre rundt meg har det gøy. Jeg like å få med meg mest muligt av det som skjer, og helst ha dobbelt program... så det var ganske hardt å måtte tilbringe mesteparten av helgen i senga. Da føles det ganske urettferdigt noen ganger. Men kan jeg egentlig klage? Jeg har en kjærest og en familie som passer på meg og steller for meg... og etter hva jeg har lært den siste måneden, er det ikke alle på denne kloden som har det. For ikke å snakke om at jeg fikk det nå mens jeg var hjemme, og ikke mens jeg var på skolen. For det tar på å være syk på internat. I tillegg så skal jeg reise om tre uker, og da er det godt å være ferdig med en influensa. Så egentlig burde jeg følt meg ganske heldig, selv om det er vanskelig å glede seg akkurat nå mens jeg tygger på tabletter, hoster og pusser nesen hvert 10. min.

Jeg må vel si at det har vært en kjekk helg for det. Jeg har fått gått på konsert, og på ungdomsmøte, og vi hadde til og med film kveld med noen venner på fredag... så helgen har ikke vært helt bortkastet likevel...

Nå gleder jeg med til å komme ned til Mandal igjen, det har liksom blitt mitt andre hjem. Jeg begynner faktisk å savne internatlivet, og den eksotiske atmosfæren. SÅ jeg håper jeg snart blir frisk nok til å dra nedover...