To søstre

To jenter bor i et lite trehus. To søstre i samme familie. Den ene har ikke klær på, bare en bleie på den nakne kroppen. Mens den andre jenta har alt for store klær som hun nesten ikke klarer å gå i. Buksen må hun dra i hele tiden for enten så trør hun på den eller så detter den av. Det er en helt vanlig dag hvor søstrene leker ute i solen. Det rare med dette øyeblikket som en og annen tilhører legger merke til, er at det virker som om det er jenta med alt for store bukser som ser ut til å være den som er minst fornøyd. Jenta med bleia går rundt å suller, smiler og ser ganske så lykkelig ut. Det ser ikke ut som om hun har noen bekymring i det hele tatt, mens søsteren hennes er mer opptatt av den alt for store buksen. Hun ser ikke så glad ut, og krangler med broren sin. Hun presterer til og med å slå til den lille søsteren sin. Ikke vet jeg hva den uskyldige søsteren kan ha gjort, men jeg gjetter at det ikke kan være noe som fortjener et slag i hodet.

Kanskje en litt rar historie. Men disse to jentene ble jeg sittende å studere mens jeg ventet på at ungene skulle komme til GAD i går. Det ble veldig sterkt for meg. Tenk deg at disse to søstrene er to mennesker, to søsken i verden, fra hvitt forskjellige verdensdeler, og representerer de store forskjellene i verden. Jeg kjente meg i hvert fall igjen i jenta med for store bukser. Vi har alt vi trenger og mer til. Det verste er at vi enda ikke er fornøyd og vil bare ha mer hele tiden. Hva rett har vi til å være misfornøyde med hverdagen? Jeg syns historien taler mye for seg selv. Tenk over disse to søstrene, og tenk på dine søsken i verden!

Så nære men likevel så mye som skiller oss. Selv om jeg begynner å bli knyttet til disse herlige ungene kjenner jeg likevel at det er så mye mellom oss. Språket gjør det umulig å kommunisere og kulturforskjellene er så store. Men likevel føler jeg at jeg kommer litt nærmere dem hver gang jeg er her.

Av frykt for å bli for melankolsk skal jeg slutte nå... Var bare noen tanker jeg var nødt til å formidle fra min hverdag i Favelaen.