Hverdagsliv

I dag hadde jeg veldig lyst til å blogge, men hva skal jeg blogge om? Jeg kan godt fortelle om hva jeg har gjort de siste dagene, men jeg har egentlig ikke gjort så veldig mye spennende. Og hvor bra høres det ut viss jeg forteller om hvordan byturen min var? Hvor gøy det var å shoppe litt? Tror ikke jeg trenger å fortelle hele verden om det. Når jeg likevel nevner det, så kan jeg vel si at det setter ting litt i perspektiv. Her kan jeg gå rundt å handle det jeg har lyst på, og neste dag møte barn som er takknemlige for de klærne de har.

Mens jeg går rundt å tenker på hvor mye penger jg har brukt og hva jeg "trenger", går jeg forbi en jente som sitter på en matte med en skål foran seg. Det gjør at tankeprosessen blir satt i sving, og bildet festes på netthinnen. Hva med damen bak boden på torget? Jeg gav henne litt mer enn hva smykket egentlig kostet, men hva hjelper vel det? Da jeg stod å kikket på alle smykkene og tingene begynte jeg plutselig å tenke på hvor ville hun egentlig tilbringe natten? Bor hun bare her eller har hun et hjem å gå til? Hva kan vel jeg vite...

I går fikk jeg oppleve min første skikkelige tropestorm. Det var helt sykt! det lyste på himmelen annenhvert sekund, og som vi sier det i Norge - Det var virkelig som om himmelens sluser åpnet seg! Jeg tok meg selv i å tenke at jeg var glad jeg ikke skulle til favelaen imorgen. Det ville vel være så mye sorpe og vann der.

Jeg og Martine satt ute i den kjølige luften og hadde det virkelig koselig. Men jeg kunne gå inn i ett tørt og godt hus etterpå. Legge meg i en myk, tørr og god seng. Kan lille Luana det? Jeg kan ikke forestille meg hva dette uværet må føles for de små kroppene i Vila Santa Vitória eller for jenta på matta nede i byen. Kanskje ikke like fascinerende som jeg synes det var.