Vær gode og barmhjertige. La aldri noen komme til deg uten at de er bedre og lykkeligere når de går fra deg. Vær et levende uttrykk for Guds godhet; godheten i ditt ansikt, godhet i dine øyne, godhet i ditt smil, godhet i din varme hilsen. I slummen er vi lyset fra Guds godhet til de fattige. Gi alltid et blidt smil til barna, til de fattige, til de som lider og er ensomme - gi dem ikke bare den omsorg, men også ditt hjerte.
MOR TERESA
"Vi må annerkjenne all lidelse som reell smerte. Lidelsen i den rike delen av verden er ensomhet. Lidelsen i de rike landene er indre, psykisk smerte. Den er ytterst reell, og den er dyp. Mennesker føler den, og den er like virkelig som oppblåste mager, sult, sykdom og død.
For å kunne være jesu hender og føtter, må vi bry oss om andres nød - den indre så vel som den ytre. I Vesten kan ikke kjærligheten alltid regnes i penger, men i tid og medfølelse er alltid gangbar mynt. Å lege et foreldreløst barn i Mosambik krever massevis av kjærlighet, et hjem, medfølelse, en seng og noen tepper ... Å lege en foreldreløs ånd i Vesten krever kjærlighet, medfølelse, massevis av tid og konsentrert oppmerksomhet. Begge deler teller, begge deler er reelle, og begge deler koster!
Lidelsen er stor over hele verden. vi kan bruke lidelsen til å bli mer lik Jesus, eller vi kan la bitterheten slå rot i hjertet vårt. I sin nåde lar Gud oss få lov til å forstå andres smerte, slik at vi blir mer lik Jesus gjennom vår medfølelse. Han kan til og med bruke lidelsen, for han vet hvordan han kan vende alt til det gode.
Uansett hva du har opplevd, kan det gi deg medlidenhet med andre. Har du vært tørst, forstår du hva tørst er. Har du vært ensom, forstår du hva ensomhet er. På samme måte kan vi bruke det vonde vi har opplevd, til å trøste dem som sørger. Gud kan ta selv de verste tingene i livet vårt og vende dem til noe godt, om vi bare lar han få lov."
(Heidi Baker, Drevet av Kjærlighet)
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, den far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han som trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud (2. kor 1, 3-4)
Nå som julen nærmer seg og det er sommerferie for de fleste her, kjenner jeg meg ganske hjelpeløs. Det er ikke så mye for meg å gjøre nå som jeg endelig kan klare å stutre meg frem på portugisisk og har mye overskudd og energi. Det føles veldig rart å være her for å arbeide å gi av meg selv, men så må jeg bare finne meg i å være tålmodig (ikke akkurat min styrke). Men jeg kjenner at jeg lærer mye av det også. Jeg får masse påfyll av Gud, og lærer utrolig mye om meg selv. Kanskje jeg også kan, med dette innlegget, få gi noe videre av alt det jeg har lært til mine kjære blogg lesere der hjemme. Gud er virkelig stor folkens, og jeg vet at han har en stor plan for akkurat deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar