torsdag 17. september 2009

Livet går videre her på Hald

Livet går videre også her på Hald, og dagene kommer og går. For noen går dagene litt for fort, mens andre kan ikke vente til vi skal reise ut og ta fatt på nye oppdagelser i en helt annen del av verden. For min egen del kan jeg vel endelig si at jeg gleder meg, selv om jeg synes at dagene går så alt for fort! For vi har det så utrolig gøy her!
Men jeg gleder meg til å endelig ta fatt på dette året, "et år av en annen verden", som jeg både har gruet meg til og gledet meg til.

Aktivitetene her på Hald er så forskjellige. Noen klunker på gitaren, noen spiller spill, noen stirrer på en PC skjerm, mens andre er sosiale. For min egen del prøver jeg å sove mest mulig på oppfordring av min kjære mor...

Jeg har også fått nytt kamera som jeg er veldig fornøyd med! Her er noen få av alle bildene jeg har tatt de siste dagene...




mandag 14. september 2009

Borte bra men hjemme best!?

Noen ganger føles livet litt urettferdig. Hvorfor akkurat meg, og hvorfor akkurat nå? Denne helga var vår fri helg, og jeg gledet meg til å treffa kjærest, familie og venner igjen! jeg var veldig klar for å ha en sosial helg med ikke altfor mye søvn... men den gang ei. Jeg blei syk og har sannsynligvis fått en eller annen form for innfluensa. Jeg er ikke akkurat skapt for å slappe av, og ligge i senga å sove mens alle andre rundt meg har det gøy. Jeg like å få med meg mest muligt av det som skjer, og helst ha dobbelt program... så det var ganske hardt å måtte tilbringe mesteparten av helgen i senga. Da føles det ganske urettferdigt noen ganger. Men kan jeg egentlig klage? Jeg har en kjærest og en familie som passer på meg og steller for meg... og etter hva jeg har lært den siste måneden, er det ikke alle på denne kloden som har det. For ikke å snakke om at jeg fikk det nå mens jeg var hjemme, og ikke mens jeg var på skolen. For det tar på å være syk på internat. I tillegg så skal jeg reise om tre uker, og da er det godt å være ferdig med en influensa. Så egentlig burde jeg følt meg ganske heldig, selv om det er vanskelig å glede seg akkurat nå mens jeg tygger på tabletter, hoster og pusser nesen hvert 10. min.

Jeg må vel si at det har vært en kjekk helg for det. Jeg har fått gått på konsert, og på ungdomsmøte, og vi hadde til og med film kveld med noen venner på fredag... så helgen har ikke vært helt bortkastet likevel...

Nå gleder jeg med til å komme ned til Mandal igjen, det har liksom blitt mitt andre hjem. Jeg begynner faktisk å savne internatlivet, og den eksotiske atmosfæren. SÅ jeg håper jeg snart blir frisk nok til å dra nedover...

lørdag 5. september 2009

Lille meg i den STORE verden

Ett år av livet er ikke mye i forhold til hvor mange år vi faktisk har, men tenk så mye vi kan få ut av bare et år! Jeg har nå vært på Hald Internasjonale Senter i 3 uker, og funnet ut at dette blir et år hvor jeg skal oppleve mye! Mye mer enn hva jeg har forestilt meg...

Jeg skal bruke dette året på å jobbe, bo og leve 6 måneder i en by som heter Florianopolis i Brasil. Det gleder jeg meg utrolig mye til! Eksakt hva jeg skal gjøre vet jeg ikke helt enda, men det kommer dere garantert til å høre MASSE om!

Før jeg tar det store skrittet og faktisk reiser over atlanteren, skal jeg være 6 uker på forberedelses kurs her i Mandal. Viss du kanskje syns det høres litt rart ut å ha kurs for å kunne Leve en annen plass, så har jeg nå funnet ut at det faktisk er helt nødvendig! Vi lærer så utrolig masse spennede, og som jeg vet, og ihvertfall blir fortalt, at vi kommer til å få stor brukt for!

Nå har det allerede gått 3 uker og jeg følere jeg har oppleved en hel hau! Det er så utrolig gøy å være her! Et stort felleskap med mange nasjonaliteter. Kultursjokket har allerede begynt for å si det sån! Engelsk er det dagligdagse språket her i vår lille boble, både formelt og uformelt. Det kan by på noen problemer til tider, men går stort sett greit. Det første store kultursjokket var nok internatliv. Noe jeg aldri hadde opplevd før. Hvordan kunne jeg vite at det å bo med 3 andre norske jenter kunne by på problemer?? Men etterhvert lærer man å leve med det også. Jeg har min tid på badet og må ta til takke med den, sån er livet. Ellers har den største utfordringen til nå vært å være borte fra min kjære Kjæreste!
Ser fram til et innholdsrikt år i en helt annen kultur enn lille Norge.