Et møte med en litt annen verden

I går fikk vi endelig besøke bydelen Santa victoria - eller bedre kjent som Favelaen (slummen). Jeg hadde gruet meg lit til dette, men da morgenen kom var jeg klar.. Vi kjørte et lite stykke, og først var det kjente områder, men så begynte det å gå oppover og husene rundt oss ble plutselig i dårligere og dårligere stand.. I Brasil er det nemlig slik at jo lenger opp en kommer i høyden jo billigere er det å bo. Det vil med andre ord si at slummene i byene ofte ligger klamret til fjellskjedene.. Litt anderledes enn i Norge hvor vi betaler mye for utsikt. For det er viktig å få med. De har virkelig den beste utsikten! Plutselig stanset vi midt i den bratteste bakken, rett foran et litt slitt, mintgrønt murhus. Sammenlignet med husene rundt var dette ganske fint. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å kalle disse skurene som lå rundt omkring, og helst oppå hverandre, for hus. Men vi visste at her bodde det familier. Denne mintgrønne bygningen var altså kirkens bygning.

Kirken vi jobber i har nemlig et prosjekt i denne bydelen som heter "GAD". De driver et dagsenter for barna som bor her, hvor de kan komme å få undervisning i Engelsk, Tegning, forming, musikk eller teater. Eller de kan bare komme å leke å ha det gøy. I tillegg driver de en slags second hand butikk hvor folk kan komme å kjøpe eller få de ting de trenger, avhengig av hvor lite de har fra før. Vi fikk først en omvisning rundt i bygget og fikk møte folkene som arbeider her.. de var utrolig hyggelige, og det var lett å merke at de virkelig brenner for dette! Deretter fikk vi en liten omvisning i området rundt, og det viste seg at dette området ikke er en veldig dårlig favela. Folk har det de trenger (grunnleggende) Noen har bil og vaskemaskin - men ikke mat.

Å gå rundt i disse gatene gjorde inntrykk, og spesielt når vi hele tiden ble minnet på at dette ikke er det verste. Da vi gikk forbi to små tvillingsøstre som holdt en liten babygutt forstod jeg at dette er en litt annen verden enn hva lille meg fra Norge er vant med.

Etterpå fikk vi hilse på ungene som kommer her. De var utrolig herlige. Sprang rundt å skulle ha oss med på alt mulig. Selv om vi ikke forstod hverandre er smil og tegnspråk et ganske internasjonalt språk, så det gikk ganske greit.

Her er noen bilder, men det kommer nok flere bilder etterhvert...