Hilde gjør ting hun ikke kan

Som en del av pensumet dette året leser jeg Målrettet liv av Rick Warren. En utrolig bra bok, bare for å si det! De to siste dagene har det handlet om hvordan vi er skapt for å tjene Gud, og at han har gitt oss evner og gaver for å tjene ham. Vi gjør jo så klart en oppgave bedre dersom vi liker å gjøre det, og er flinke til spesielle ting. Jeg har bedt en del om hva min oppgave skal være her i vakre Floripa. Hva vil Gud me meg her? Hvorfor er jeg akkurat her? Og hvordan kan jeg bruke mine evner til å tjene ham her? Mange spørsmål, Det vet jeg, men jeg har lurt veldig mye på det. Dersom jeg skal nevne to ting jeg liker å gjøre og blir gira av å drive med så er det synging, og lage ting, være kreativ. Jeg fant fort ut at oppgaven min ikke skulle være synging! Det er jo ikke så lett å synge på et språk du ikke forstår, og hverfall ikke klarer å utale enda. Så jeg tenkte som så at jeg får være med å bruke min "Kreative" sans. Jeg fikk være med å fikse gamle leker å det passet meg utmerket! Trives veldig med det! Men så var det arbeidet i vila santa vitória. Her skal jeg være med barna på "Art classes", det vil si å lage ulike ting med papir og forskjellig. Greit det tenkte jeg, og så ble jeg også spurt om å være med en damegruppe som lager ting de selger til inntekt for prosjektet i vila santa vitória. Det tenkte jeg måtte være upperlig for meg! Så jeg trappet opp med friskt mot i dag. Etter å ha lest neste stykka i målrettet liv var jeg virkelig gira på å ta fatt på "oppgaven" min. Det viste seg at de ville lære med å lage nen blomster de pleide å lage. Det jeg ikke visste var at her bruker man for det meste stoff, nål og trå. Og for å si det mildt så er ikke dette mitt beste felt. Jeg og nåla fungerer ikke så godt i sammen kan du si. Men jeg prøvde så godt jeg kunne. Så ikke ut som om de var helt fornøyd me hva jeg gjorde, for her skulle det være helt perfekt. Men etter en god stund, så det ut som om verket mitt ihvertfall var brukelig hehe... Så man lærer mens man lever, og øvelse gjør mester. Men jeg likte meg veldig! Det var utrolig gøy! Litt morsomt er det at jeg reiser til Brasil og lærer å sy, mens mor er hjemme å går på kortkurs..

Gud har hvert fall vist at han virker på måter en ikke tenker over selv, og utfordrer deg hele tiden til å strekke evnene dine litt lenger.

Her er et bilde av meg og en av de frivillige fra Tyskland som prøver så godt vi kan å gjøre det kvinnene viser oss.