Livstegn fra Florianòpolis

Da har vi endelig komt fram til Floripa. Det var trist aa si farvel til mine kjaere romkamereater! var veldig koselig aa faa lov til aa bo me dem i en uke..

Her er bilde av alle tre da vi var aa spiste paa en grill restaurant.

Floripa er helt fantastisk! Jeg kjenner at jeg kan fole meg hjemme her! Vi bla godt tatt imot paa buss stasjonen, noe som vi satte pris paa. Jeg skulle onske jeg hadde bilde av det forste mote med floripa, for det var helt fantastisk! Vi kom paa kvelden, saa det var veldig morkt, men da vi fikk se den gamle brua som binder floripa til fastlandet, kjente jeg frysninger i hele kroppen. Den var saa utrolig vakker naar den var opplyst med mange lys. Kommer nok et bilde av den me tiden faar jeg haape!

Som dere kanskje forstaar kan jeg ikke skrive paa min egen pc fordi det ikke er traalost internett her saa jeg haaper det gaar fint med ae, o og aa...

Vertsfamilien min er veldig koselige! veldig gjestfrie og gjor slik at jeg foler meg virkelig hjemme her, selv om jeg lengter hjem til Randaberg noen ganger, saa slapp av:)

Her bor jeg i et nydelig hus! Det er nesten litt for fint, naar jeg tenker paa hvordan andre studenter paa hald bor. Saa jeg er veldig takknemlig for at jeg har denne muligheten!

Har ikke begynt med alle oppgavene vaare neda, men vi har vert med paa munila motet, som er den kristen student organisasjonen her. Vi skal visst ha mye med den aa gjore, i og med at store deler av omradet rundt oss her er universitetet. Store deler av oppgavene til den kirka vi skal jobbe i er knyttet til studentene ved universitetet. Utrolig koselige folk, saa jeg gleder meg til aa vaere med paa arbeidet der. I dag fikk vi vaere med aa lage lunsjen som Munila har ver torsdag. Lunsj i Brasil er middag, saa det var veldig kjekt aa lage middag til 34 stk:) Jeg kjenner at jeg kommer til aa trives her!