Lost, jeg?? Nei aldri!

Lost jeg? Nei aldri i det hele tatt! Jeg tar livet med ro, og tenker at det ordner seg alltid til slutt.. Forstår jeg ingenting så setter jeg bare på et smil og prøver å gjøre så godt jeg kan...

De fleste vet at dette ikke er helt sant, og at jeg lett bli stresset når ting ikke går helt min vei, slik jeg hadde tenkt det eller viss jeg ikke forstår noen ting.. Dette er noe som jeg har blitt veldig utfordret på de siste ukene. For det første forstår jeg ingenting av det som skjer rundt meg, for det andre klarer jeg ikke å bli forstått (sjønner ikke hvorfor folk babler til meg på portugisisk når de vet at jeg ikke kan forstå) og for det tredje må jeg ta ting litt mer som det kommer... Men jeg begynner å bli vant med det etterhvert. Jeg stenger portugisisken ute og tenker på noe annet.. Men disse tre tingene har blitt sterkt utfordret de siste dagene og spesielt i dag..

Trodde kanskje vi begynte å bli litt godt kjent her etterhvert, vi har tross alt vært her en stund.. men den gang ei. I dag skulle vi ta bussen til vila santa vitória, og vi var ganske sikre på at dette skulle vi klare, ikke noe problem i det hele tatt! Det kan vel ikke være så vanskelig å gå av der vi gikk på sist uke. Så vi gikk av på den bussholdeplassen vi trodde var riktig, og ringte den personen som skulle møte oss der. Vi ventet å ventet men hun fant oss ikke. Så vi begynte å gå i den retningen vi kom fra, vi trodde vi bare hadde tatt bussen ett stopp forlangt.. Vi gikk og vi gikk. Men vi ble bare mer og mer desorientert. Det var en skikkelig rar følelse for jeg var sikker på at vi var på riktig plass.. men det viste seg at vi ikke hadde tatt bussen langt nok, og at vi var på helt feil plass... Det ble bare veldig komisk ut av det når to slitne kropper satt å ventet på en buss de nettopp hadde tatt... Dermed fikk vi føle oss skikkelig lost for første gang i dette nye landet. Men vi kom oss fram til slutt, og fikk leke med alle de herlige ungene;)

Denne helgen fikk vi være med på et kirkemøtet i en by 3 timers kjøring fra Floripa. Dette innebar å stå opp kl 5 om morgenen og ikke være hjemme før sent om kvelden. Men vi spreke nordmenn ville være med så klart. Dette var en samling av alle kirkene i denne regionen, så det var ganske mange folk. Her ser dere bildet av møtelokalet. En blanding av Impuls og bibelcamping, men øl reklame på campingstolene. Men stemningen var det ingenting å si på. Det ble for oss likevel en utfordrene, og ikke fult så interessant dag. Vi forstod jo ingenting av hva som skjedde og følte oss mer til bry for andre som måtte stotre fram engelsken sin for å prøve å forklare hva som skjedde... Men det var god lunsj og god stemning.