Nå merker jeg at det virkelig går mot slutten. Hadde siste dag i favelaen i dag, og siste bibelgruppe i går. Det var virkelig rart å si hade til alle ungene på prosjektet i favelaen, gå ned den lange bakken og vite at jeg sannsynligvis aldri kommer til å gå opp den bakken igjen. Og det er jeg ganske glad for. Likevel vet jeg at jeg virkelig kommer til å savne de små hjerteknuserne som jeg er blitt glad i. Det arbeidet jeg har gjort her kan jeg vel ikke si har vært det kjekkeste eller det letteste, men jeg har lært så utrolig mye, og kommer aldri til å glemme de små fjesene.
Jeg tror nok at jeg har lært mer av dem enn hva de har lært av meg. Samtidig er det herlig å se at vi faktisk har gjort litt inntrykk. En av de tøffeste jentene som nok er en av dem som lager mest bråk, kom bort til meg å spurte om jeg ikke kom tilbake i det hele tatt. Med et trist ansikt fikk jeg en god klem og et smil, og det varmte.
Sist helg var det leir med Munil. Da reiste vi litt lenger sør på øya til en av de eldste nabolagene på øya. Det var utrolig vakkert der og en herlig plass. Vi padlet i kajakk, hadde leker, spiste god mat og bare koste oss i sammen. For oss var det en virkelig fin avslutning på oppholdet og vi fikk også bidra litt med litt leirunderholdning som ble godt motatt. Det var en herlig helg, og jeg er ganske stolt over at jeg faktisk klarte å forstå en del av talene. Her er noen bilder:
God påske alle sammen!
Kjekt å se og lese Hilde. Tenker du har inntrykk for livet. Gleder oss t å høre mer t uka. Lykke t med avskjeder og GOD TUR hjem.
SvarSlettKlem fra tante Kamilla
Med tårer i øyene og medfølelse det e vemodigt å ta avsjed 6 måneder e lang tid mange bånd e knyta
SvarSlettme glede oss te du komme heim. Klem fra far.