Du setter merker

For noen dager siden satt jeg å ventet på å få dagens oppgave i Favelaen. De siste dagene har vi hjulpet til å male og slike ting, og dagen begynner alltid med et oppdrag av hun som jobber der. Så mens jeg satt å ventet på henne satt jeg meg ned sammen med ungene som hadde time, og hørte på den tyske volentøren som fortalte en historie. Jeg fikk ikke med meg denne historien som hun fortalte til barna, men eg fikk med meg hva som var moralen i historien. Vi setter alle merker i andres liv, om vi vil eller ikke. Uansett hva vi gjør, sier eller utrykker på noen som helt måte setter det på en eller annen måte merker hos andre. Vi hører ofte at vi er forbilder for de som er yngre enn oss, og det er sant, vi er forbilder om vi vil eller ikke. Noen ser opp til deg. Noen ganger kan det virke smigrende mens andre ganger litt skremmende at noen legger merke til alt det du gjør. Men det er ikke bare de som er yngre enn oss som legger merke til hva vi gjør. med vår oppførsel setter vi merker i livene til alle de rundt oss. 

Grunnene til at hun fortalte denne historien var fordi barna som går her ikke lærer dette av foreldre eller lærere. Det er noe de ikke forstår, men må læres på en slik måte. De forstår ikke at dersom de slår noen, så er det ikke sikkert at det bare gir fysiske merker, men alt noen faktisk blir såret på innsiden. De forstår ikke at dersom de sier stygge ord blir noen andre såret på samme måte som de selv kan bli. Det er noe av det prosjektet jeg jobber i prøver å lære dem. Fordi på skolen lærer barna kun teoretiske ting og det mest nødvendige som å lese og skrive, likevel er det ikke alle som kan det, fordi de ikke får noen opplæring. Det er heller ikke alle som har foreldre som gir dem en skikkelig oppdragelse. Selv om disse barna må lære dette fra grunn av tror jeg at vi alle kan trenge en påmindelse om dette en gang i blant. En påmindelse om at du setter merker i andres liv. Og det er opp til det om dette merke skal være positivt eller negativt.